Å begynne med smaksporsjoner ved PKU

Å begynne med fast føde er et stort steg for en baby. Det å prøve nye smaker og konsistenser, å spise fra skje sammen med andre rundt et bord –det er spennende, men også litt utfordrende. De fleste foreldre har mange spørsmål i begynnelsen, og har man et barn med PKU er det selvfølgelig litt ekstra å tenke på. Forhåpentligvis kan du få svar på mange av de spørsmålene du har om oppstart av fast føde her.

 

Hvis du vil lese mer om hvordan du introduserer barnet ditt for smaksporsjoner, kan du laste ned en brosjyre eller her href=»http://31.192.225.22/pku/bestall-eller-ladda-ner-material/»>smakporsjoner kan du bestille eller laste ned her

Det er viktig å huske at på samme måte som barn lærer seg å gå eller prate ved ulike alder, tar det ulik tid for forskjellige barn å lære seg å spise, uansett om barnet har PKU eller ikke. Alle aldersangivelser er derfor omtrentlige.

4-måneders alder

Fra barnet er 4 måneder kan du la det få små smaksprøver av mat på størrelse med et kryddermål. Frem til nå har barnet antakelig bare fått brystmelk/vanlig morsmelkerstatning og proteinerstatning som er fri for fenylalanin (phe). Proteinerstatningen har bidratt med næring, og gjennom brystmelk eller morsmelkerstatning har barnet fått dekket sitt behov for naturlig protein og dermed også phe. Alle mennesker, selv de som har PKU, trenger en liten mengde phe for å fungere.

Passende mat å begynne med for barn med PKU er puréer av grønnsaker, rotfrukter, frukt og bær. Dette er mat som bare inneholder små mengder phe, noe som er bra fordi da spiller det ikke så stor rolle om maten svelges eller spyttes ut.

De første smaksporsjonene kan gjerne være milde på smak og myke i konsistensen, nesten rennende. Ved å tilsette proteinerstatning, lavproteinmelk eller vann til puréene, gjøres de mykere. I takt med at barnet ditt venner seg til fastere konsistens, kan du gjøre puréene tykkere.

Ved PKU gjelder samme anbefaling om vitamin D-dråper som for andre barn. Det samme gjelder anbefalingen om å vente med honning, ekstra salt, og større mengder bladgrønnsaker som spinat og mangold til barnet er over et år. Det er også lurt å være forsiktig med sukker, ettersom det ikke bidrar med noe næring.

Passende mat å begynne med ved PKU:

Grønnsaker/rotfrukter Frukt/bær
Blomkål Banan
Søtpotet Blåbær
Pastinakk Bringebær
Artisjokker Melon
Kålrot Fersken
Mais Pære
Gulrot Rips
Potet Eple

 

Spør gjerne din kliniske ernæringsfysiolog om flere tips til den første maten.

Barnemat – hva, når og hvordan?

Hjemmelagde puréer er billige og enkelt å lage: Skrell frukt eller grønnsaker, skjær i biter, kok dem myke i litt vann, og mos med stavmikser eller i kjøkkenmaskin. Salt og sukker skal ikke tilsettes, men ha gjerne i litt fett, for eksempel rapsolje (ca. 1. ts per 100 gram mat). Lag gjerne en del av gangen, maten kan oppbevares i kjøleskapet i en boks med lokk i opptil ett døgn. Maten kan også fryses, for eksempel i en isbitform med plast over slik at du kan ta opp små porsjoner av gangen. Varm siden maten opp i vannbad eller mikrobølgeovn.

Industrifremstilt barnemat er også et bra alternativ, særlig når det er knapt med tid. Denne går også fint å fryse ned i terninger hvis det blir mye til overs.

Velg en tid på døgnet der barnet ditt er utsovet og passe sulten. Ha barnet på fanget eller i en barnestol som er i høyde med bordet. Det kan være lurt å ha to skjeer, en som du kan mate barnet med og en som barnet selv kan holde i hånden og vifte rundt med. Det pleier å være populært. La barnet kjenne på maten og søle. Barn blir kjent med mat like mye gjennom å ta, føle og lukte på den, som gjennom å smake på den.

6-8 måneders alder

Når barnet er rundt et halvt år er det på tide å begynne å øke matmengden. Men ikke stress med dette, det er ikke uvanlig at dette kan ta litt tid. Så lenge porsjonene ikke er noe særlig større enn en spiseskje, trengs ikke phe-verdiene å regnes ut. I løpet av denne tiden får barnet like mye brystmelk/morsmelkerstatning og proteinerstatning som tidligere. Smaksporsjonene har ingen direkte betydning for næringsinntaket enda, fokus ligger på å lære seg kunsten å spise.

Vær forberedt på at det kan ta sin tid før barnet er med på at maten skal forbli i munnen og svelges ned. Det er normalt! Det er uvant for et lite barn som tidligere bare har fått flytende føde å plutselig skulle spise annen mat. I begynnelsen har dessuten barnet litt igjen av refleksen som gjør at tungen stikkes ut så fort det kommer noe i munnen. Press aldri barnet, men prøv isteden på nytt litt senere hvis dere ikke får det til. Barnet vil tidsnok akseptere det nye.

Når barnet ditt vil ha større porsjoner enn en spiseskje, begynner det å bli på tide å holde kontroll på hvor mye fenylalanin barnet får i seg. Det finnes flere måter å gjøre dette på, og hvilken metode man velger kommer hovedsakelig an på hvilken type PKU barnet har ettersom ulike typer krever ulik kontroll. Ditt barns kliniske ernæringsfysiolog vil fortelle deg hva som gjelder for ditt barn.

Regne med phe

En vanlig måte å regne phe-verdiene på er å veie eller måle opp maten. Det er derfor lurt å skaffe en digital matvekt og deslitermål. Klinisk ernæringsfysiolog gir deg en oversikt over passende mengde phe i milligram fordelt over alle døgnets måltider. Noen velger å kalle dette for poeng istedenfor milligram, fordi det blir lettere i hverdagen. Andre regner ut naturlig protein istedenfor phe-verdier. Overgangen fra morsmelk/morsmelkerstatning til fast føde gjøres altså først ved å innføre små smaksporsjoner, og så er det på tide å bytte ut ett og ett måltid fra morsmelk/morsmelkerstatning til fast føde.

Velg hvilket måltid du vil begynne å bytte ut, for eksempel lunsjmåltidet. Bytt ut halve mengden morsmelkerstatning med noe barnet ser ut til å like. Proteinerstatningen gis i samme mengde som tidligere. Neste steg blir å bytte ut hele lunsjmåltidet. Noen barn er klare for dette allerede etter noen dager, mens andre trenger betydelig lengre tid, noen ganger flere måneder. Når barnet er med på notene, fortsetter du med å bytte ut ett og ett måltid av gangen.

I begynnelsen kan det føles vanskelig å ha kontroll over hvor mye phe barnet får i seg, men etter hvert pleier det å føles enklere fordi du raskt kommer til å lære deg hvor mye phe barnets standardmåltider inneholder.

Fortsett å prøve!

Fortsett å introdusere og servere nye matvarer slik at barnets smak utvikler seg. Prøv ut mange grønnsaker og rotfrukter, kanskje finner dere nye sorter som hele familien kommer til å like! Ikke vær redd for å krydre maten med for eksempel et godt urtekrydder eller urter som basilikum, timian, koriander, rosmarin, dill eller oregano. Ikke gi opp selv om barnet ditt rynker på nesen. Det kan kreve mange prøvesmakinger før barnet kjenner seg trygg på de nye smakene. Smak gjerne selv også for å vise at du liker maten. Husk at du er barnets forbilde, barn tar etter sine foreldre når det kommer til matvaner som med så mye annet. Hvis du viser at du liker noe, er sjansen større for at barnet hermer etter deg.

Grønnsaker og rotfrukter kommer sammen med frukt, bær og lavproteinprodukter (særlig pasta, ris og brød) til å utgjøre den største andelen av ditt barns kosthold. Det kan høres ensformig ut, men det finnes massevis av gode retter man kan lage til barn med PKU. Kjøtt, fisk, egg, belgfrukter, nøtter, sjokolade, meieriprodukter, vanlig pasta, vanlig ris, og liknende matvarer inneholder derimot for mye phe til å kunne inkluderes i PKU-kosten.

Å gjøre unntak

Mange lurer på om det går bra å noen gang gi litt nøtter, en ostebit, en munnfull kjøtt, en rute sjokolade eller annen mat som barn med PKU egentlig ikke bør spise. I teorien går det greit å gi en minimal mengde av slik mat, men risikoen er at barnet liker det ekstra godt og vil ha mer. Derfor er det bedre å avstå helt. Det samme gjelder fremtidige bursdagsselskaper og andre høytider. Prøv å servere god PKU-mat istedenfor å gjøre unntak ved å gi vanlig mat. Ellers blir budskapet ditt at PKU-maten er vondere og mindre festlig. Mange ungdommer og voksne med PKU kan bekrefte at det er viktig at foreldre er konsekvente og ikke gjør unntak.

Fra flaske til kopp

Når barnet har kommet i gang med mat, kan du prøve å gi proteinerstatning og annen ”fri” drikke i kopp istedenfor i flaske. Det kan forenkle prosessen fra liten flaskedrikkende baby til barn som spiser mat og drikker fra egen kopp. Tilby koppen ved hvert måltid for å oppmuntre barnet til å bruke den. Et godt alternativ for barn som ikke vil ha proteinerstatningen i kopp, er å bytte ut tåteflasken med en vanlig vannflaske/sportsflaske. Gjerne med et fint motiv som barnet liker. For barn som har problemer med smaken på proteinerstatningen, kan det gjøre det enklere om de slipper å kjenne lukten av den.

Det er viktig å gi proteinerstatning til alle måltider. I tillegg til å bidra til viktig næring, hindrer nemlig proteinerstatningen kroppen fra å ta opp for mye phe fra maten.

Aminosyrene i en konsentrert proteinerstatning kan hos noen føre til irritasjon i slimhinnen på magesekken. Så hvis barnet klager over vondt i magen, er dette nok en grunn til å gi proteinerstatningen sammen med den vanlige maten slik at det ikke blir så konsentrert.

Å bytte til en mer konsentrert proteinerstatning

Når barnet begynner å spise mer mat, pleier det å være på tide å gå over til en mer konsentrert proteinerstatning, for eksempel PKU Anamix First Spoon, som passer å bruke sammen med PKU Anamix Infant. Den har samme smak som PKU Anamix Infant, men er som navnet tilsier mulig å gi med skje, og mer konsentrert for å kunne gi mer plass til ordentlig mat og dermed forenkle introduksjonen av mat.

Klinisk ernæringsfysiolog som følger opp barnet ditt vil gi deg beskjed om når det er på tide å introdusere en mer konsentrert proteinerstatning, hvilken som passer best, og hvordan den skal introduseres. Ettersom det er viktig at barnet får i seg en bestemt mengde proteinerstatning, er det fint om du selv mater barnet. Barnet kan gjerne søle og eksperimentere med annen mat, men ikke med proteinerstatningen.

8-10 måneders alder

Nå er det på tide med en ny utfordring: Mat med grovere konsistens. Det er fint å prøve ut dette når barnet er ca. 8-10 måneder. Det kan også være fint å servere fingermat som kokte gulrot- og pastinakkstaver, skiver av skrellet eple eller pære, eller biter av melon, nektarin og jordbær. Du kan også introdusere spesialtilpassede lavproteinprodukter. Lavproteinbrød kan for eksempel gjøres til små babybrødskiver ved skjære bort skorpene og ha margarin på, og små pastabiter er morsomme å holde på med. Spør ditt barns kliniske ernæringsfysiolog om egnede lavproteinprodukter.

Noen babyer brekker seg når de får mat med biter i. Det er ikke så rart ettersom brekningsrefleksen ofte fortsatt sitter igjen langt frem i gommene. Ved å la barnet leke med biteringer og andre tyggeleker, flyttes brekningsrefleksen gradvis bakover. Prøv å mose maten til en litt jevnere konsistens i denne perioden, eller gi fingermat isteden. Mange barn liker å få leke litt med maten selv.

10-12 måneders alder

Nå kan det være på tide å gå over til enda grovere konsistens og fingermat som er litt fastere som babyen kan øve på å tygge på. I denne alderen er det fint om de fleste måltider består av mat, men det er heller ingenting i veien for at for eksempel kveldsmaten bare består av brystmelk eller flaskemelk. Frokost, lunsj, middag og et par mellommåltider pleier å være en grei fordeling av mat og phe.

Akkurat som andre barn, kan barn med PKU gå inn i kresne perioder. Spør barnets kliniske ernæringsfysiolog hvordan du skal «fylle på» med phe hvis barnet ikke vil spise. Ofte pleier det å være enklest å gi en bestemt mengde vanlig morsmelkerstatning eller grøt.

Skriv ut

Du kan også lese om;

Se også